Dyr på beite – når flere skal bruke utmarka samtidig
Beiting er en grunnpilar i norsk storfeproduksjon. Inn- og utmarksbeitene gir dyra et naturlig og variert fôrgrunnlag, samtidig som bonden utnytter en ressurs som ellers ikke kunne vært brukt til matproduksjon.
Avdelingsleder/Fagleder/Rådgiver NLR
Digital markedsfører Geno

Hvordan bør du forholde deg til dyr på beite? Her fra utmarksbeite i Valdres
Foto: Peter Reppen-Gjelseth, Geno
To tredeler av jordbruksarealet i Norge egner seg best til gras, og store arealer kan bare brukes gjennom beiting. Dyra holder kulturlandskapet åpent, hindrer gjengroing og bidrar til biologisk mangfold. Samtidig skaper de et landskap mange hytteeiere og turgåere setter pris på – og kjøttprodukter i butikkene som stammer fra dyr som har beitet på urter, lyng og gras i norsk natur.
Men dagens utmarksbruk er mer krevende enn før. Stadig flere bruker de samme områdene som dyra, og mange av dem har liten eller ingen erfaring med husdyr. For bonden betyr dette at det ikke lenger er nok å slippe dyra og gjennomføre jevnlige tilsyn. I mange områder møter man både misforståelser, ubehagelige tilbakemeldinger og konfliktsituasjoner som oppleves som en ekstra belastning i en allerede arbeidskrevende beitesesong.
Storfeprodusenter kjenner dyras språk og de kan lese signalene.For personer uten erfaring med store dyr er dette fremmed. Mange vet ikke at ku med kalv instinktivt beskytter avkommet, at ei ku kan reagere sterkt på hund, selv i bånd, eller at det oppleves truende når folk går midt gjennom flokken. Denne kunnskapsmangelen fører til situasjoner som kan være farlige for både folk og dyr, og som skaper stress for bonden.
Beiteområder varierer stort – fra fjellvidder til skogsterreng, fra hyttefelt til avsides utmark. Derfor finnes det ingen universalløsning. Likevel viser erfaring at i områder med mye ferdsel er det spesielt behov for å gjøre turgåerne trygge, samtidig som man ivaretar dyras behov for ro og naturlig atferd.
I flere områder opplever bønder at nettopp dialog er nøkkelen. Mange hyttefelt har årsmøter, nyhetsbrev eller samlingspunkt der bonden kan få ordet. Et kort innlegg om hvorfor storfe er i området, hvordan man ferdes trygt og hvorfor hunder bør holdes i bånd, kan snu oppfatninger og dempe konflikter. Hyttefolk får også innsikt i hvordan beitedyra holder landskapet åpent og bidrar til den naturen de verdsetter rundt hyttene sine.
Beiting er en felles ressurs og et felles ansvar. Dyr på beite gir åpne landskap, biologisk mangfold, trygg mat og levende bygder. For å sikre fortsatt beitebruk i Norge, må vi klare å skape forståelse hos dem som møter dyra – også når de ikke har kunnskap om storfe fra før. Med god tilrettelegging og informasjon kan utmarka brukes i større grad på en trygg og god måte.
Kortversjon til hytteforeninger
Kjære hyttebrukere!
Storfe på beite er en del av norsk matproduksjon og holder landskapet rundt hyttene deres åpent og trivelig. Urter, gras og lyng dyra beiter på, gir grunnlag for gode produkter i butikkene.
For trygg ferdsel i beiteområdet følg kuvettreglene:
-
1.
Hold avstand til dyra og gå utenom flokken
-
2.
Ikke gå mellom dyra. Kyr kan bli pågående og skape uønskede situasjoner
-
3.
Ikke gå bort til kalven. Kua kan gå til angrep for å beskytte den
-
4.
Hunder bør ikke tas med til beitende dyr. Husk båndtvang fra 1. april til 20. august
-
5.
Kyr er nysgjerrige. Blir kuflokken pågående, legg ned det du har i hendene og trekk deg unna. Du kan hente igjen utstyret etter at kyrne har gått
-
6.
Hvis du åpner ei grind, lukk den igjen også! Åpne grinder gjør at dyrene kommer inn på områder de ikke skal være, og som kan være farlig for dem og andre
Kuvettreglene: Gjør dette om du møter dyr på beite i sommer - Norsk Friluftsliv https://norskfriluftsliv.no/tips-og-inspirasjon/kuvettreglene
Trygge møter mellom folk og beitedyr – hva bør bonden tenke på?
Mange turgåere har ingen erfaring med store dyr og misforstår signalene deres.
Ku med kalv reagerer instinktivt på hund – selv i bånd.
Noen hytteeiere og turgåere gir lite hyggelige tilbakemeldinger som oppleves belastende.
Synlig og lokalt tilpasset informasjon forebygger konflikter.
Informer turgåere og hyttefolk om at bonusen ved beitedyr er åpne landskap og kvalitetsprodukter basert på norsk beitebruk.



